Myndighetene mister umiddelbart grepet når zombieapokalypsen bryter ut. En firkløver stjeler et helikopter og bryter seg inn på et kjøpesenter. Med nesten utømmelig tilgang på våpen, mat og andre nødvendigheter, holder gruppen det gående i månedsvis, men slett ikke alt går etter planen. Og hvor lang tid tar det før den virkelig faren dukker opp?

Alle zombiefilmer har til felles at de egentlig handler om menneskets etiske fattigdom – og menneskekjøttspisende vandøde, selvfølgelig. Spekket av overskridende vold som grenser til camp, sort humor og små stikk av satire, er det fristende å tolke filmen som en kritikk av amerikansk tilbøyelighet for gladvold og hjernedød forbrukerkapitalisme. Der zombien er drevet av voldelige overlevelsesinstinkter, er mennesket drevet av sadisme og dopamin. Slik synes filmen iblant å stille spørsmålet: Hvor stor forskjell er det egentlig mellom oss og dem?

Selv etter nesten 50 år er Dawn of the Dead en av de beste zombiefilmene noensinne laget. Sammen med Night of the Living Dead (1968) og Day of the Dead (1985), gjorde filmen George A. Romero til gudfar for hele zombiesjangeren, mens Tom Savini for alvor fikk visst sminkørferdighetene med enkle, men svært taktile spesialeffekter som endte opp med å gjøre filmen forbudt i Norge ved lansering.

“When there’s no more room in hell, the dead will walk the earth.”

DAWN OF THE DEAD
DAWN OF THE DEAD
USA 1978
Regi: George A. Romero
Medv: David Emge, Ken Foree, Scott H. Reiniger, Gaylen Ross
Spilletid: 127 min
Språk: Engelsk (norsk tekst)
Aldersgrense: 18 år
Omtale: William S. Mørch

Trivia:
Da giallokongen Dario Argento hørte at George A. Romero vurderte en oppfølger til Night of the Living Dead, fikk han Romero flydd inn fra USA til Roma for å skrive filmens manus uforstyrret. Skrivingen tok tre uker.